Kan hypnose hjelpe mot Depresjon?

Det korte svaret er:

JA, hypnose kan hjelpe noen med depresjon.

Det finnes mange måter å forklare og forstå depresjon på.

Det første vi må ha klart for oss, er hva vi snakker om.

Slik forstår DANSK HYPNOSE depresjon:

En emosjonel reaksjon på langvarig følelsesmessig stress.

Når man snakker om depresjon, er det viktig å skille mellom klinisk og hverdagslig språkbruk. Disse to måtene å forstå depresjon på kan føre til forvirring og misforståelser. Her er en forklaring på forskjellene:

Klinisk språk:
I den kliniske verdenen, spesielt innen psykiatri og psykologi, refererer depresjon til en spesifikk psykisk lidelse som er definert ved hjelp av diagnostiske kriterier. Diagnosen stilles av leger og spesialister.

Hverdagsspråk:
I dagliglivet brukes ordet «depresjon» ofte mer løst og uformelt. Folk kan si at de føler seg «deprimerte» etter en dårlig dag på jobben, en krangel med en venn eller fordi været er trist. I slike tilfeller refererer «depresjon» vanligvis til en midlertidig følelse av nedstemthet eller tristhet som de fleste mennesker opplever fra tid til annen.

Misforståelser og stigmatisering

Dette språklige skillet mellom klinisk og dagligdags bruk skaper et dilemma.

På den ene siden kan den løse bruken av ordet «depresjon» i dagligtalen trivialisere alvorlighetsgraden av den kliniske tilstanden.

Dette kan føre til at folk undervurderer hvor invalidiserende en diagnostisert depresjon kan være, noe som resulterer i manglende forståelse og støtte til dem som virkelig lider.

På den annen side kan det kliniske språket virke fremmedgjørende eller skremmende for noen som vegrer seg for å søke hjelp på grunn av stigmaet som er forbundet med psykiske lidelser.

DANSK HYPNOSE ønsker å bidra til å øke bevisstheten samt å anerkjenne det folk opplever – uansett hvilke ord de bruker for å beskrive følelsene sine.

Det er helt normalt å ha dårlige dager.
Vedvarende og alvorlige symptomer krever profesjonell oppmerksomhet.
Vi ønsker å fremme samtaler om psykisk helse og fremme empati og støtte for dem som sliter med psykiske lidelser.
Jo mer vi snakker om depresjon på en åpen og nyansert måte, desto bedre kan vi støtte hverandre og sørge for at de som trenger hjelp, får nødvendig støtte og behandling.
Ved å forstå og respektere både den kliniske og den hverdagslige bruken av begrepet, kan vi navigere i dette komplekse feltet med større klarhet og medfølelse.

Sjekk HER hva vitenskapen sier om depresjon og hypnose

Hør hypnoterapeut Hans Laustsen fortelle om hvordan klinisk hypnose kan hjelpe personer med depresjon.

Du kan ta hypnosetime unset om du er i behandling med antidepressiv medicin.

Klinisk hypnose

Dessverre gir ordet hypnose mange og svært ulike assosiasjoner.

Hos DANSK HYPNOSE får du klinisk hypnose.

Dette er hverken underholdning, magisk healing eller manipulasjon.

Klinisk hypnose er en vitenskapelig veldokumentert metode som kan hjelpe mange mennesker (ikke alle, selvfølgelig), til å se en rekke psykologiske symptomer (ikke alle, selvfølgelig), i et nytt perspektiv, slik at atferden eller selvforståelsen blir mer konstruktiv for personen.

Klinisk hypnose gir deg muligheten til å oppdage og utvikle styrker som du ikke visste at du hadde.

I hypnose kan du forbedre evner, inkludert skjulte evner – f.eks. som å redusere den subjektive opplevelsen av smerte, angst og ubehag.

Målet med klinisk hypnose er å øke din evne til å tilpasse deg omstendighetene.

Klinisk hypnose er først og fremst hjelp til emosjonell selvhjelp

Les mereom klinisk (akademisk) hypnose i boken Trancework (2012), af Ph.D. Michael D. Yapko.

Hjelp til å arbeide med det underbevisste og ubevisste krever naturligvis en ordentlig utdannelse i psykologi.

HER kan du lese om Hans’ utdannelse innen psykologi, psykiatri og psykodynamikk.

Det anbefales kraftigt kun at ta klinisk hypnose ved depresjon hos en hypnoterapeut med helseautorisation og sundhetfaklig viden om depresjon.

Hvad kan klinisk hypnose hjelpe med?

Johann Hari er internasjonalt anerkjent for et nytt syn på depresjon som forårsaket av sosiale og miljømessige faktorer snarere enn bare biokjemiske ubalanser i hjernen.

Han argumenterer for at årsakene til depresjon ofte er knyttet til tap av meningsfulle sosiale relasjoner, isolasjon og mangel på en følelse av formål.

Når vi ser på denne måten å forstå depresjon på, stemmer det godt med depresjon som en reaksjon på langvarig følelsesmessig stress.

Her er 8 temaer som kan være sentrale i forståelsen av depresjon – og noen generiske forslag til hvordan klinisk hypnose kan tilrettelegges.

1. Manglende meningsfylt arbeid

Klinisk hypnose kan hjelpe med å endre den deprimerte personens perspektiv på arbeidet ved å omstrukturere tanker om selvtillit og kompetanse. Under hypnose kan man arbeide med å øke følelsen av egenverd og få klienten til å visualisere suksess og glede i meningsfylt arbeid, noe som kan øke motivasjonen til å søke eller skape en jobb som gir mening.

2. Manglende tilknytning til andre mennesker

Klinisk hypnose kan bidra til å styrke evnen til å relatere seg positivt til andre ved å fokusere på sosiale ferdigheter, selvbilde og frykt for avvisning. Michael Yapko understreker at klinisk hypnose kan brukes til å redusere angst og frykt for sosiale situasjoner ved å skape et mer positivt selvbilde og endre negative tankemønstre rundt relasjoner.

3. Manglende meningsfylte verdier

I Klinisk hypnose kan man hjelpe en person med å gjenoppdage eller avklare sine verdier og formål. Ved å bruke suggesjon kan terapeuten veilede klienten til å visualisere en fremtid med meningsfylte mål som samsvarer med deres sanne verdier. Hypnose kan også endre fastlåste tankemønstre som fokuserer på ytre belønninger fremfor indre tilfredsstillelse.

4. Barndomstraumer

Klinisk hypnose kan være effektiv til å bearbeide barndomstraumer ved å hjelpe klienten med å gjenoppleve og omtolke traumatiske opplevelser i et trygt miljø. Yapko påpeker at klinisk hypnose kan hjelpe med å gjenoppbygge følelser av kontroll og trygghet, som ofte er skadet av tidligere traumer. Hypnose kan også brukes til å redusere stress og angst knyttet til traumatiske minner.

5. Manglende status og respekt

Klinisk hypnose kan hjelpe til å styrke selvtilliten og endre oppfatningen av egenverd. Ved å arbeide med suggesjoner om personlig verdi og selvrespekt kan hypnose hjelpe en person med å gjenvinne følelsen av status og verdighet. Visualisering av suksess og respekt kan støtte utviklingen av mer selvsikker adferd i mellommenneskelige relasjoner.

6. Manglende forbindelse til naturen

Klinisk hypnose kan hjelpe med å gjenopprette en følelse av tilknytning til naturen ved å veilede klienten til å oppleve naturen mentalt, selv om de fysisk befinner seg innendørs. Yapko fremhever at visualiseringer under hypnose kan skape dyp avslapning og mental tilstedeværelse i naturlige omgivelser, noe som kan redusere stress og forbedre humøret.

7. Manglende følelse av en trygg fremtid

Klinisk hypnose kan hjelpe med å skape en følelse av håp og fremtidig trygghet ved å bruke suggesjoner som fremmer positive fremtidsbilder og planlegging. Hypnoterapi kan redusere angst om fremtiden ved å endre katastrofetanker til mer realistiske og optimistiske scenarier.

8. Geners rolle

Klinisk hypnose kan IKKE påvirke de gener som påvirke depresjon. Men Klinisk hypnose kan hjælp til å styrke følelsen av kontroll over de faktorene som kan endres. Yapko fremhever at hypnose kan hjelpe folk med å endre uhensiktsmessige tanke- og adferdsmønstre, uavhengig av deres genetiske disposisjon, og dermed redusere depresjonens innvirkning.

Moderne behandlinger som antidepressiva adresserer symptomer, men ikke de underliggende årsakene til depresjon. (Johann Hari)

Det er ikke bare noe vi sier... klientene gjør det.

Vi verdsetter anonymitet og bruker derfor modellbilder og pseudonyme navn.

Behandling av depresjon uten medisin

Behandling med medikamenter trenger ikke være eneste valget ved overbelatede følelser.

Ved dypere og mer uttalt depresjon kan antidepressiva være aktuelt – snakk med legen din om dette!

Mange har også god nytte av MBSR-mindfulness. Det finnes solid forskningsstøtte for at MBSR-mindfulness er effektivt i behandling og forebygging av depresjon.

Husk at profesjonelt veiledet og koordinert MBSR ikke er det samme som å lytte til individuelle guidede meditasjoner på en app eller YouTube. Veiledning i hvordan man mediterer er avgjørende for å oppnå effekt. Hint: meditasjon er IKKE avslapning eller hjelp til å sove).

Du kan ta hypnosetime unset om du er i behandling med antidepressiv medicin.

klinisk Hypnose avhenger av symptomerne:

Hypnoseterapi kan hjelpe til å merke undertrykte emotionelle grunner til depressionen.
Hypnoseterapi kan bidra til å endre synet på og forståelsen av de følelsesmessige konflikter som gir nedstemthet.

På DANSK HYPNOSE Stavanger har vi tro på at å få tak i roten til slike indre emosjonelle konflikter, vil være starten på veien til en hverdag med mere glede og fornemmelse av handle frihet:

At det blir gjort opp med for høye ambisjoner og forventninger til seg selv.
At man lærer å elske seg som en er nå – og med de ressurser man har nå.
At man kan elske seg selv som person på godt og vondt – leve med de “mangler” og “feil” man har.

Trene at leve med de “mangler” og “feil” man har er ganske vanskelig å få til med medisiner eller medikamenter.

Likevel kan medisin være ganske nyttig, hvis du ikke kan klare leve livet med depresjon.

Hvis man ønsker å finne en måte å “holde seg i live på” – snakk med legen din om dette!

Medisin kan, for noen, være akkurat det som redder livet.

Men for tiden er det ingen medisiner som kan fikse eller rette opp selvtilliten.

Det finnes ingen medisiner som kan lære deg å verdsette deg selv som du er.

Reparasjon eller rensing av selvtillit er en gjenopprettingsprosess.

Det betyr å finne en ny måte å forstå, både personlig og i forhold til andre.

Når du har en stressreaksjon, er overbelastet, så må vi selvfølgelig bevege seg ganske forsiktig og sakte frem.

Derfor er Klinisk Hypnose et muligt valg som en måte å finne glede på i livet og i seg selv.

Hypnose krever nemlig svært lite av deg.
Hypnoseterapi kan hjelpe med å reparere for høye ambisjoner og krav til deg selv.
Hypnoseterapi kan hjelpe deg med å oppdage årsaken til ubehagelige følelser.
Hypnoseterapi kan bidra med å behandle i roten. Altså de følelsesmessige konfliktene som gir dårlig selvværd.

96% vil anbefale andre i samme situasjon å bestille hypnoseterapi

Hva er klinisk depresjon?

20 til 30 prosent av oss vil en eller flere ganger i livet oppleve en depresjon.

Depresjon er med andre ord en vanlig psykisk helseplage.

Å være deprimert kan føles vondt, tungt og ødelegge livsgnisten.

Men det går an å komme ut av en depresjon, og du kan også lære deg å forebygge.

Hvis du har en depresjon vil du kanskje føle deg nedtrykt og tungsindig, eller sur og irritabel.

Noen får konsentrasjonsproblemer og husker dårligere.

Dette kan også være tegn på annen sykdom, så hvis du har det sånn i lengre perioder, ta kontakt med fastlegen din for videre utredning.

Hvis det viser seg, at du har en depresjon, kan du bli frisk og få det bedre med rett behandling og egen innsats.

Det er ganske vanlig å ha angst i kombinasjon med depresjon.

Symptomer på depresjon

Nedstemthet
Tiltaksløshet
Fortvilelse
Redsel
Sinne

er blant det du kan kjenne på hvis du er deprimert.

Kroppslige symptomer som :

Søvnløshet
Å sove mye
Unormalt stor eller unormalt dårlig appetitt
Mage plager

kan også være tegn på depresjon.

Symptomene kan variere fra person til person.

Husk også at alle disse følelsene er noe som innimellom er vanlig og som ikke nødvendigvis betyr, at du har en psykisk helseplage som trenger behandling.

Mange ganger vil det gå over av seg selv, eller etter at du har snakket med en venn eller noen andre du har god kontakt med.

Det er hvis de vanskelige følelsene ikke blir borte eller om de blir verre, at det kan være lurt å snakke med legen eller annet helsepersonell, for eksempel en helsesøster hvis du er ungdom.

Diagnose

Det vanlige er å snakke med legen din om hvordan du har det, og eventuelt svare på spørsmål som dette:

Har du de siste par ukene følt deg nedfor, deprimert og hatt negative tanker om fremtiden?

Legen kan også spørre deg om du har endringer i apetitt- og søvnmønster eller andre fysiske symptomer.

Hvis dere kommer frem til at dette kan være en depresjon, er det viktig å snakke om hva slags behandling som eventuelt kan passe.

Dette kan du gjøre selv

Du kan ikke alltid hindre at depresjonstanker og -følelser melder seg på nytt, men du kan kanskje stoppe depresjonen i startfasen eller i alle fall gjøre symptomene mindre og depresjonen mer kortvarig.

Ha en «beredskapsplan». Den kan inneholde råd til deg selv om søvn og «tankekvern».
Hvis du sover dårlig og mister energi, vil tendensen til grubling og «tankekverning» øke.
Det kan føre til at du føler deg mer deprimert.
Lærer du deg å bli oppmerksom på negative tanker, kan du unngå å la den ene negative tanken rive med seg den andre i tankekverna. Da hindrer du at depresjonen forsterker seg selv.
Ta kontakt med helsepersonell hvis du ikke klarer å kvitte deg med de negative tankene på egen hånd.
Få hjelp til selvhjelp.
Spør deg selv med største omsorg: Hva var det som utløste depresjonen nå? Var det noe jeg kan påvirke? Da kan du ta tak i det og forebygge depresjon igjen.
Å være i aktivitet sammen med andre mennesker styrker selvfølelsen.
En god selvfølelse er viktig i arbeidet med å forebygge depresjoner.
Det samme gjelder fysisk aktivitet.

Rådene er hentet fra brosjyren Fakta om depresjon, utgitt av Rådet for psykisk helse i 2015, med støtte fra Extrastiftelsen.

Hva forskjellen på skyld og skam er og hvordan du gir slipp på de

Skyld og skam har blitt et enda større tabu – nå hvor alle selv iscenesetter seg som frie og utadvendte med masse av selvtillit.

Skyld og skam er veldig vanskelige følelser, og veldig ubehagelig å oppleve.

Men

Unngår man å bearbeide følelser av skyld eller skam, gjør det ofte bare ubehaget verre.

Skyld er følelsen av å ha gjort noe feil.

Det ligger en bestemt handling til grunn for skyld.

Man kan – noen ganger – gjøre skyld godt igjen ved å gjøre bod, avsone eller si unnskyld.

Skam er en følelse av å være feil.

Det ligger en bestemt oppfattelse av hele personen til grunn for skam.

Følelsen av skam gir både usikkerhet, angst, mistillit og bekymringer.

Noen kan faktisk tro at de ikke har rett til å eksistere.

Skam kan også brukes i relasjoner.

Den kan brukes bevisst, f.eks. som kritikk eller uteblitt ros.

En skamfull partner kan enda viderefører sin skam til partnere.

Noen gange bevisst, men oftest ubevisst.

Noen følelser er så vanskelige at ord ikke er beskrivende nok. Endelig kunne jeg gi slipp på noe av det i behandling med hypnose.

Marianne 51 år

Vitenskapelige forskningsresultater om depresjon og hypnose

Hypnose er en svært effektiv måte å lindre depresjonssymptomer på. Klinikere bør derfor vurdere hypnose som et behandlingsalternativ når de arbeider med klienter og pasienter som er deprimerte.

Milling, L. S., Valentine, K. E., McCarley, H. S., & LoStimolo, L. M. (2019). A Meta-Analysis of Hypnotic Interventions for Depression Symptoms: High Hopes for Hypnosis? American Journal of Clinical Hypnosis, 61(3), 227–243. https://doi.org/10.1080/00029157.2018.1489777

Terapeutisk hypnose er en effektiv behandling og har relevans for å behandle depresjon, mens andre terapeutiske behandlinger har en tendens til å være langsomme og med mindre resultat.

González-Ramírez, E., Carrillo-Montoya, T., García-Vega, M. L., Hart, C. E., Zavala-Norzagaray, A. A., & Ley-Quinónez, C. P. (2017). Effectiveness of hypnosis therapy and Gestalt therapy as depression treatments. Clínica y Salud, 28(1), 33-37.

Hypnose så ut til å forbedre depresjonssymptomene signifikant (p < 0,001). Hypnose ser ut til å være en levedyktig ikke-farmakologisk intervensjon for depresjon.

Shih, M., Yang, Y. H., & Koo, M. (2009). A meta-analysis of hypnosis in the treatment of depressive symptoms: a brief communication. Intl. Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 57(4), 431-442.

Behandling av depresjon ved hjelp av hypnose, finnes det flere overbevisende argumenter for å inkludere hypnotiske tilnærminger i utvalget av nåværende strategier for å håndtere depresjon.

McCann, B. S., & Landes, S. J. (2010). Hypnosis in the treatment of depression: considerations in research design and methods. Intl. Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 58(2), 147-164.

Hypnose kan bidra til å gi dem mulighet til å ta tilbake kontrollen over livet sitt. Hypnose som et middel til å lære bort viktige sosiale og problemløsende ferdigheter og effektive selvreguleringsstrategier har et stort potensial som behandlingsverktøy.

Yapko, M. D., & Criswell, S. R. (2023). Hypnosis and depression.

Det har vært en utbredt antakelse at hypnose ikke har noen rolle, eller er uegnet, i behandlingen av depresjon…. Det finnes en rekke muligheter for å integrere hypnose med kognitive atferdsteknikker.

Burrows, G. D., & Boughton, S. G. (2001). Hypnosis and depression. International handbook of clinical hypnosis, 129-142.

Beregninger av effektstørrelsen viste at CH-gruppen hadde 6 %, 5 % og 8 % større reduksjon i henholdsvis depresjon, angst og håpløshet enn CBT-gruppen. Effektstørrelsen ble opprettholdt ved oppfølging etter 6 og 12 måneder. Denne studien representerer den første kontrollerte sammenligningen av hypnoterapi med en veletablert psykoterapi for depresjon, og oppfyller APA-kriteriene for en «sannsynligvis effektiv» behandling for depresjon.

Deltito, J., & Baer, L. (1986). Hypnosis in the treatment of depression: research and theory. Psychological reports, 58(3), 923-929.

Cognitive hypnotherapy oppfyller kriteriene for en assimilativ psykoterapimodell, som anses for å være en effektiv modell for integrering av psykoterapi.

Alladin, A. (2010). Evidence-based hypnotherapy for depression. Intl. Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 58(2), 165-185.

Forbedringene i stress, depresjon og livskvalitet i de tre gruppene var signifikante, selv om forbedringene i CBT-gruppen var større enn i hypnosegruppen ….I tillegg ble søvnforstyrrelser og emosjonell funksjonssvikt bare bedret i hypnosegruppen, noe som var statistisk signifikant.

Elyasi, F., Taghizadeh, F., Zarghami, M., Moosazadeh, M., Abdollahi Chirani, S., & Babakhanian, M. (2021). Cognitive-behavioral therapy and hypnosis intervention on anxiety, depression, and quality of life in patients with breast cancer undergoing chemotherapy: a clinical trial. Middle East Journal of Cancer, 12(2), 236-248.

Om disse referencer:

ALLE disse referansene er fagfellevurdert publisert forskning.

Disse overskriftene er selvsagt tatt ut av sin sammenheng, så det anbefales å lese hele artiklene.

Vi har forsøkt å holde essensen av artikkelen tydelig i overskriften ved ikke å redusere, men heller kopiere direkte fra artikkelens sammendrag (abstract).